To ting som må sjekkes før en velger COAX modell og wattefekt.

- Hva er el tilgangen - hovedsikringene til det aktuelle bygget? 
  Amperstørrelse (A) ? Er det kun 2-faset? Er det 3-faset? Kan det kan være 400volt?

- Hvilken strålestørrelse er ønskelig?  3 - 5 - 6, 7 - 9 - ltr. pr. muntt er mest vanlig. 
 
Ta gjerne bøttemetoden for å finne hvilken litermengde - se lenger ned på siden.

   Ta kontakt - Klikk >> COAX AS for å gå gjennom de få men viktige punktene for hvordan en velger modell/effelkt. 

 
   _____________________________________________________________
   
    Eksempler på ofte benyttet størrelse på sikringskurs: 

  - 
Håndvask hvor som helst 3 ltr. pr minutt.            -  Ofte benyttet sikr. kurs 16A.
  - Sommerhytte, anneks, caming 3, 4, 5l/min         -  Ofte benyttet sikr. kurs16, 20, 32A.
  - Hytte, Hybel 5 -6 -7ltr pr min.                               -  Ofte benyttet sikr. kurs 32-40A 
  - Bolighus, Leilighet 7-9 ltr pr minutt.                    -  Ofte benbyttet sikr. kurs 3x32-40A 230volt.
  - Bolighus, Leilighet 7-9 ltr pr minutt.                    -  Ofte benbyttet sikr. kurs 3x16-20A 400volt.
_____________________________________________________________

Moderne dusjhoder og armaturdyser er i dag forbruker ikke så mye vann som tidligere. 
Også litt uavhengig av utforming gir de fleste en mer fornuftig litermengde enn tidligere. 

Det kan av flere grunne være fornuftig å bytte til et nyere dusjhde. 

COAX modeller passer fint inn i forhold til nyere dusjhoder.

 

images.jpeg
                

Dusjhode.png



Massasje dusjhoder passer ofte godt til de litt mindre effektene.

Dusjhode013

BILDE massasje dusj (bilde) gir en god spraystråle fra 5 -7l/min.
Masasjedusj (bilde) slås hullene i midten av ved vanlig dusjing.

De fleste av dagens dusjhoder gir i dag en mer fornuftig litermengde i forhold til tidligere typer.
Det er derfor fordelaktig å benytte fordi de forbruker mindre varmtvann og dermed et mindre strøm og vannforbruk.
CoaX løsning er derfor gost tilpasset nyere armaturdyser og dusjhoder og samtidig ha varmtvann raskt i kranen.


"BØTTEMETODEN"

Ta gjerne denne enkle testen for å se hvilken litermengde strålestørrelse som er  ønskeleig å ha.
Vær klar over at dusjhode modell har betydning i forhold til trykk - hastigheten som oppnåes på dusjstrålen.
Sjekk ved å tappe i en bøtte en dusj å måle litermengde - liter pr minutt. Bruk stoppeklokke. 

Betrakte dusjstrålen og velg den strålestørrelsen du mener er bra for ditt behov.  

Tips: Kan være å bytte, teste et nytt moderne dusjhode som er mer har mer effekt på vannstrålen enn de gamle.
Tips: Test med ulike mengder ved å vri på aramturen (venstre side) finn det du synes er behagelig.
Tips: Ofte kan full åpning være unødig hard, og det kan derfor være fornuftig å montere en enkel
"mini kule" ventil som kan forhåndstille dusjstrålen. Kan festes der hvor dusjslangen er festet ti larmaturen. 
Trykket - hastighet på dusjsstrålen kan dermed finjusteres trinnløst.

OBS: Dusjhode som benyttes har betydning på dusjstrålen. Test derfor med dusjhode som skal benyttes.
For mindre COAX modeller/effekter sommerhytte, anneks ol. forsøk mindre vannsparende dusjhoder.
De er enkle å bytte - uten verktøy, og dusjslanger har like gjenger 1/2" rørgjenger.  
Da de ikke er merket med hvilken litermengde de er bergnet for bør en få prøve flere, og returnere de som ikke passet.
 

bottemetoden 

 

1/1 bøtte på et minutt er ca. 9,0 liter pr min. icon-arrow Velg modell XFJ3 18kW (3x32-40A)
3/4 bøtte på et minutt er ca. 7,0 liter pr min. icon-arrow Velg modell XFJ3 15kW (3x25-30A)
1/2 bøtte på et minutt er ca. 5,0 liter pr min. icon-arrow Velg modell XFJ2  10kW (2x25-32A)
1/3 bøtte på et minutt er ca. 3,0 liter pr min. icon-arrow Velg modell KH 55   5kW (2x16.20A)

COAX kan evt. også levers med 11, eller 13ltr pr minutt.
Ønskes større vannmengder industri el. monteres 2 stk eller flere varmere.

Største vi har levert i Norge til et enkelt tappested er 4 stk. med 25kW hver =100kW.


sikringsskap
   SJEKK
-  Hvor stor vannstråle (liter pr. minutt) er behovt? 
   Dusjen er viktigst å sjekke. Begynn med det dusjhode som benyttes idag.
   Vær oppmerksom på at det kan være bergnet for en større vannmengde enn det
   det det er kapsitet til i sikringsskapet.
   Det kan da forsøkes med et noe mindre dusjhode. Det finnes mange ulike dusjhoder
   på markedet i dag, også som sprer vannet fint, faktisk fra 3 ltr. pr minutt og oppover.
   Det benytes 3 ltr på typiske sommerhytter - camping for kun 1-faset 16A sikringskurs.
   or mer vinterhytte, hytteleiligheter 4, 5, 6 ltr. pr minutt. Er det en noral god el tilgang
   velges ofte 9l/min.
  

-  Se hva el tilgangen er i sikrigsskapet. 
   230volt er vanlig, men sjekk også om det kan være 400volt.
   Det er alltid 2-fas (1-fas) men er det kanskje også 3-faset el tilgang?
   Hvor store er hovedsikringene (A) amper.
   Dagens standard er 3x63amper i en vanlig bolig. Tilsvarer ca 3x40A 400V.
  
   Kontakt elektriker - el verk på stedet.

                          << Klikk teknisk


Kontakt gjerne COAX på service tel. 97732838 for erfaringer om hva som benytes hvor, og for tips.
Vi har mange års eraring med ulike monteringer for de fleste brukersteder.
Elektriker beregner hvor stor (watteffekt) som kan benyttes i forhold til el tilgangen i det aktuelle bygget.
Ta kontakt med COAX AS for tips og erfaringer, som har mange års erfaring med løsningen i Norge.

Sjekk evt. i menyen "modeller" "teknisk". SKRIV eller RING til postDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Tel. 31286460 

ANTALL VARMERE 1 eller 2, stk.?

Avstand mellom våtrommene er avgjørende for om det behøves 1 eller 2 stk. varmere. Om kjøkken og bad ligger vegg i vegg, og det kun er få brukere, benyttes oftest kun 1 stk varmer. Er det f.eks. ett rom i mellom kjøkken og bad kan det være greit med to stk varmere. Er det to rom i mellom, og det er daglig bruk velges ofte 2 stk varmere. En regel er også at, jo mindre effekt som velges desto nærmere bør de være tappestedet

Det kan også forsøkes med 1 stk og evt. montere en varmer nr 2 senere.
En 2-fas (1-fas) modell med effekt 5,5 - 6,5 - 7- 9kW benyttes også for flere tappester, om det er sommerhytter, anneks, hybel el.  
Effekt på 15 - 18kW gir varmtvann til dusj i bad i leiligheter og boliger. 

Gå direkte til modeller klikk > Priser/Butikk

VARMTVANN OG SKOLDEFARE 
Unger kan lett å skolle seg på varmtvann. Allerede ved 40°C kan barn bli brent.
75°C som tanken leveres med vil ett sekunds kontakt gi forbrenning.

10 sekunder gir full hudtap. Barna er mer ømfintlig og skolles lettere.

CoaX har en maks sperre på 60 grader, og er enkel og forhåndstille på ønsket temperatur. Settes ofte på 55°C.
Anbefalt tappevannstemperatur for boliger er maksimalt 55°C. Armatur for små barn 38°C.

                       

                                                                                      SAMMENLIGNING

                                            Direkte vannvarmer – u/ tank. Vs Tankbereder – m/ tank.

Spesifikk.

CoaX mod. XFJ3-18 9 l/min.

 Tankbereder mod. 200 L

Bruksomr.

De fleste steder det er behov for varmtvann.

De fleste steder det er behov for varmtvann.

Type/løsning

Momentan vannvarming. Direkte vannvarming

Vannet varmes momentant/kontinuerlig, ellers helt avslått. Helt uten tank – vedlikeholdsfri.

Magasinering på tank. Med forrådstank 

Vannet varmes opp over en viss tid, holdes magasinert på tank.

Med lagringstank som skal rengjøres med jevne mellomrom.

System Rørstrekk

Bruks- påvirkning

Desentralisert – ved tappestedet. Fordeler varmtvann til nære   tappesteder. Kan og monteres nære tappestedene.

Kan plasseres nære tappested gir korte rør og mindre dim. 10mm.  

Korte avstander gir mulighet for å benytte vannsparende armatur-   dyser, som reduserer forbruket av varmtvann, dette gir også kortere tappe tid.  

Sentralisert – Fordeler Vv til flere tappesteder også med lange rør   strekk. Monteres sentralt. Bør monteres nærmest mulig tappestedene.

Pga. relativt lange rør benyttes ofte 15mm rør dim.

Relativt lange rør vil påvirke sånn at tappe tiden blir lengre. Med større vannmengde og høyere temperatur på vannet.

Plassering

Omgivelse påvirkning ___________

Tilkobling

Plasseres på vegg nær sagt hvor som helst. Opptar ingen gulvplass.     

Ingen

__________________________________

Benytt gjerne rør i rør, metall eller plast direkte på varmer.

På gulv, helst betong gulv, med sluk for tømming reingjøring.

Avgir varme, overoppheting sommerstid.

_____________________________________ Tilkobling skal være en viss lengde metall rør pga. stillestående høy temperatur.

Utvendig mål

DHB= 9x38x26cm.

BHD= 60 x 60 x120cm
Effekt kW Velg effekt (3x6kW) i forhold til vannmengde (L/min)

Velg effekt (2kW) i forhold til hvor mange brukere/behov -   tankstørrelse.

Kapasitet

Går aldri tom. Gir 540 l pr time  ved eks. 38oC.

Eks 18kW. mod. gir 9 liter pr minutt vanlig dusj 38ºC                  

Noe mindre ved kjøkkentemp.50-55ºC.  Kapasitet velges i watteffekt. Strålestørrelse (L/min).

Varmtvann forhold til tank. 200l + kaldtvann (co 4 pers. pr. døgn.)

40 liter / time ved 38ºC (Ny)

Kapasitet velges i tankstørrelse og watteffekt.

El. tilkobling

I dette tilfelle18 kW. På steder med relativt liten el tilgang, kan   det med fordel monteres relé som slår av andre strømforbrukere den korte   tiden CoaX varmer er på.  

I dette tilfellet 2 kW. Varmtvann tank har liten el tilgang og varmer   vannet over tid. Fordelen er mindre effektbehov, bakdelen større   strømforbruk.

Lagrings temp.

Kapasitet

Kaldtvann.

Går   aldr tom – gir kontinuerlig Watteffekt = strålestørrelse (L/min)

75   grader.

Størrelsen på tank.

El forbruk ved min.

Snitt brukstid

Dusj.

Eks: 18kWx4 min. dusj (Snitt tid) = 1,2kW pr 4min. dusj. 

CoaX beholder energieffektiviteten for varmeelementet over tid.

Eks: 2kW 4 min. dusj 1,5t på. = (3kWh).    El forbruket for tank har her flere x `er. Magasinerings tid, før etter   tapping. 

Temp på tank, Omgivelse temp. ved tank og rørstrekk, lengde på rørstrekk,   alder på tank, det er målt fra ca. 3kwh forbruk. 

Flere typer brukersteder viser vesentlig høyere forbruk. Som 1 større bygg   med lange rørstrekk, sirkulasjon etc.  

Starttid

5- 10 sek. Varmer vannet direkte – med en gang armaturen åpnes.

Ca. 7-8 timer

Varmetap, kun stand by loss.

Varmetap annet.

Varmetap ved bruk - tapping.

Ingen lagringstap i varmer.  Ingen unødig høy temperatur når det tappes, temperatur på vannet løftes kun opp   til ønsket brukstemperatur.    

Ingen ansamlinger på eller rundt varmeelementet.  Ingen tap målt over tid i forhold til energi effektiviteten.

Gir ingen ansamlinger, pga. ingen unødig høy temp på varmeelement, som   også spyles med friskt vann hver gan det tappes. Vedlikeholdsfri.

Riktig temp. og strålestørrelse forhåndstilles til fornuftig nivå, og   likevel ha varmtvann raskt i kranen. Gir mindre forbruk av varmtvann, og kort   tappe tid.  

Konstant varmetap fra tankberedere.

Hvor stort avhenger av omgivelse teperatur, tørrelse på tanken, isolering etc. 

Varmetap ut i begge rør og montert utstyr på tank. Størrelsen på tapet varier men er her satt til 1000kWh/år.

Pga. ansamlinger rundt, og etter hvert belegg på selve varmeelementet   reduseres også varmovergangen til vannet.

En stor tank må ofte stues bort i kjeller og boder som resulterer i   lange varmtvanns rør, som igjen gir større dim på rørene, som resulterer i unødig stor bruk av varmtvann, og unødig høy temperatur på   vannet som resulterer i stort energitap.

Varmetap i varmtvann i system. Minimalt fordi vannet varmes kun den korte tiden det tappes. Kortere   og mindre dim. på varmtvanns rør. Forhåndstilling av ltr. pr. minutt. Ingen   lagring på tank,  Ingen unødig høy temp. eller styrt tapning da det legges korte rør og med mindre dim. 10 – 12mm.    

Styrt tapping med full åpning på armaturen for å oppnå varmtvann innen   rimelig tid, resulterer i unødig forbruk av varmtvann og unødig høye   temperatur. Dette fordi en stor tank ofte stues bort som gir lange rørstrekk.

Varmetap fra tank,    

Vannkvalitet

__________

Hygiene

Friskt varmt vann. Varmer vannet der og kun når det tappes.

Ingen magasinering, ingen lange rør eller sirkulering, ingen   ansamlinger eller kalking.

________________________________

Gir friskt varmt vann. Ingen magasinering. Den lille vannmengde som er   i varmer og rør tappes ut på sekunder. Ingen ansamlinger innvendig.

Varmeren holdes ren fordi den blir spylt gjennom med friskt vann hver   gang det tappes varmtvann.  Det er heller ikke utvendig ventil som spytter og samler småkryp.

Lagret vann over 60ºC, reduserer oksygen i vannet, som kan gi løsning   av tungmetaller, sammen med bunnansamlinger forringer vannkvaliteten i   beredertanken.

Bakteriefaren øker i lange varmtvannsrør fordi temperaturen her oftest   er under 60ºC. Jo lengre varmtvann rør, og rør dim. desto mer bakterier.

___________________________________

En varmtvannstank samler på humus og skitt som legger seg rundt   varmeelementet på bunn. Det dannes ofte et belegg på selve varmeelementet, partikler   svies fast fordi det det har høy overflate temperatur.

Lagret vann over 60 grader resulterer i oksygenfattig og aggressivt   vann, som kan løse tungmetaller, og rustfritt stål kan ruste som vanlig stål.   Tank resulterer ofte i lange rørstrekk hvor det ofte gir en økning av   bakterier. Et er spesielt helsefarlig og få dette vannet i lungene ved   dusjing.

Om strøm slå av på en tank skal den tømmes, fordi det da gir økt fare for bakteriedannelse i lunket vann over tid            

Drift/risiko

Helt avslått når det ikke tappes. Ingen magasinering av varmtvann   eller unødig høy temperatur. Ingen lange varmtvann rør, dette reduserer   bakteriefaren betydelig.

Varmeren er helt avslått når den ikke er i bruk.

En stor varmtvannstank blir oftest «stuet bort» gir lange varmtvanns rør.  Magasinering av varmtvann kan gi dannelse av belegg på element og resultere   overoppheting, oksygen fattig vann og bunnfall i tanken reduserer   effektiviteten og kvaliteten på varmtvannet etter hvert. Lange varmtvann rør gir og unødig høye   temperaturer og risiko for skoling for de nærmeste tappestedene. Tank må ha   sluk for rengjøring.

Element

Element har ikke direkte kontakt med vannet i COAX varmere.  Ingen avleiringer, bunnfall, ingen vedlikehold.

Dette forlenger levetiden på varmer og element. Det er alltid fordelaktig å ha drenering/sluk i våtrom.

Rør / hylse i rustfritt stål. Rustfritt stål kan ruste omtrent som   vanlig stål under påvirkning av oksygenfattig vann. Oksygen minker ved   lagring over 60 grader. Avleiringer på elementet kan gi overoppheting /   lekkasje. Bunnfall, ansamlinger er også med på å gjøre at tradisjonelle   varmeelementer kan sprekke og evt. gi lekkasje, fult overslag - jordfeil.

Varmekolbe Rør element. Ingen oksidering på grunn av stadig tilført friskt   oksygenrikt vann.

Rustfritt stål.

«Rustfritt stål» kan ruste som vanlig stål under påvirkning av oksygenfattig vann som dannes ved magasinering av vann over 60 grader. Det er derfor   varmtvannstanker kan ruste og lekke relativ raskt.

Element   brudd Det har til nå aldri røket varmeelement i en COAX varmer her i Norge. Ved bruddsprekker er det risiko for kortslutning, jordfeil og   lekkasje.

Rør tilkobling

Tilbehør

1/2" stuss. Benytt 10 - 12 eller 15 mm rør dim. Benyttes ofte   kun10mm fordi varmeren monteres nære tappestedet.  Det kan benyttes rør i rør direkte til varmer. Behøver ikke være metall rør   på direkte vannvarmere.
1/2" stuss. Benytt 10 - 12 eller 15 mm rør dim. Sikkerhetsventil   pga. kjeleproblematikk med fare for dampeksplosjoner.  Sluk i gulv for tømming, og rengjøring.
Trykktestet Typetestet 50 bar. Prod. testet 10 bar. Kjeleproblematikken er   eliminert. Det er ingen kjele.
Typetestet 20 bar. Prod. testet 10 bar.    

Vedlikehold

Garanti

Vedlikeholdsfri.

2 år etter kjøpsloven mot fabrikasjons feil. 10 år mot gjennomrustninger.

Skal tømmes og spyles jevnlig, og hver gang evt. strømmen slås av.

2 år etter kjøpsloven mot fabrikasjons feil

Opplysninger er hentet fra produsentenes egne brosjyrer vedr. oppvarming av varmtvann.  OSO AS og COAX AS. Også fra NBI Blad nr. A 553 – 121. Utgivelser   fra PRENØK, SINTEF, ENOVA og  BYGGFORSK.